icon 0
icon TOP UP
rightIcon
icon Reading History
rightIcon
icon Sign out
rightIcon
icon Get the APP
rightIcon

Ved Vejen

Chapter 4 No.4

Word Count: 2246    |    Released on: 30/11/2017

ede Gaard og lod sig ik

illet til T?r

an h?rte kun Fluernes Summen

e et Menneske og ganske tyst. Paa Krocketpl?nen laa

Bai. Det kom halvsagt

: Ja, Linde l

allesammen-Ki?rs kom j

r jo ubelejligt, naar

her? sag

en-og den nye Doktor ogsaa ... Og De, som h

Dag, sagde Katinka. Hu

aadan bankede

frem i Haved?ren. Han

erne kom frem hver Fr

te at l?se p

atinka, sagde han.

i Lysthusd?ren. Han v

. Mens hun talte, f?lte hun blot en plu

agde Fru Linde, da Katinka havde talt

le Pastor, et

sbordet foran sig. Han blev ved at sp?rge om Mark

mle Pastor smaasnakker, og Katinka

nde-din P

lille Frue, siger han,

ag i

ker af med Lommet

de andre, lille Fru B

kan hj?lpe ..

'r dem jo bare, hvad j

nke

a rejs

Gaarden, sag

rkedet; hvor hun dog havde ventet og haabet, og

Baghaven langt ud over

og gi

er, raabte Agnes. De l

?n

stod der midt i Klyngen. Hvor ha

gesom jeg. Og hun smilede til ham frygts

g de kom til at

det: De har naturligvis haft T?mmerm?nd ...

ar vente

kke lade os faa Kaffen, for

ikke Agnes. Det var hende, som hun selv fi

sel, naar man skal staa

r, sagd

atinka f?lte Huus' Blik paa sig, og hun

am. De vekslede kun Legens Ord med halvsagte Stem

des H?nder i Legen dv?lede

Aften i Lysthuset. G

d Louise-?ldst

saa fik vi da endel

vde Louise-?ldst allere

vist sin

l S?de i Lysthuset, r

var glemt et Par pa

en gammel m?r B?nk me

mm

art m?rkt, sa

de, da kom der altid et Par dernede fra-det vil si

en" var Fru Lin

r# er nogle blevne

e op alle dem, som v

#den# og #den# ... Det

rdet om al den Forel

aade Rikard og Hans

avde altid rusket med L

ene

ddegan

kunde# komme til

id noget afsted

t #slemt#, gult Sk?rt

, man maa jo vogte sig

N?ddegangen, plumper

ter, saa de kaster s

e, husk, det er L?rdag. Gamle

lig v?ret, som h?rte m

ge.

som tager det praktisk, de

nka, ska' vi drikke, v

ór sammen

t sidste fra K?rlighedsb?nken. D

Dreng, de

dejlig

tte Pund, sag

Hjem

var #bl

var saam?n Hvede

spise, og Fru Linde gj

e Pastor, siger vi

for

ig mod V?ggen. Det var som St?j og Tale derude var saa langt borte,

tinka gik ud i Haven. De skulde lege Skjul. A

han. Han m?dte Bai oppe ved Laagen: Godaften, Sta

den store Jasminbusk.

bag all

raabte én, som fór

blev de

#ko

g: hun var saa tr?t. Og alle Ordene fra Bordet havde li

lle, da D?ren blev

us.

aad; og han #rev# hendes H?nder til sig og kyssede

Ven-ja,

?ttede sig et Nu til hans Skulder

hendes Kinder. Saa u

gennem den h

en vil mildne det

erne bort fra hans Ha

er ... og vi i

an som det jo

d huske Dem-besta

med tusind sorgfulde

han l?ftede Ansigtet,

de hvert Tr?k. ?jnene, Munden, hans Pande-som hu

t gaa. Saa vendte hun om mo

n og lagde Hovedet

sine H?nder og hviskede unde

e gennem N?ddegangen efter den nye Doktor, saa hu

sagde Bai, gemytlig Dag

-flinke Pi'er

#Pust#,

de det, s

taler halvd?mpet, Huus

ig s'gu ikke no'et

aa "Nattergalene" ... en ren Ynk, gamle Ki?r, at se

den nye Doktors Arme o

ar og Par. Et Navn blev raabt h?jt ned gennem

alt mere stille. Tavse drev man sammen til den

nes. Pr?stefr?kenen k?lede

Fr?ken Emma,

Gr?sb?nken. Det var Sangen om Hr. Peder, der kasted Run

ige Kone sagte frem og

re

kort mi

re

tit vi

re

lev stil

ng, #saa# én Stemme,

ende hos Agnes, t

ne, sagde Agnes og b?

ti

m stod som store Skygger. Og efter den he

s, og han svarede. Kat

saa k?n, sagd

ng "Mar

Agnes til Katinka, hvorpa

vens Gr?s

ls Mar

iger: gr

ls Mar

g om Hjert

er paa Jo

s Maria

den dejl

l hjem, sag

: Det er vist

*

aven. Hun havde

n b?jede sig hastigt ned over hende. Hun havde f?lt han

Huus,

ikke havde h?rt, gav hun Haanden rundt til alle; og Agn

to Gange og

m sang de

sagde hun. Det var en

Have; man maatt

langsomt b

il dem. Gamle Linde var

med Lomm

t, Hr.

od

elig sprunget frem af Katinkas ?jne, og hun blev ved at gr?de still

du? sa

om h

kom til Ro; og hun gik og gjorde alt det daglige, d

en som gennem e

alt det vante; Ti-Toget kom og gik og hun sad

g gav dagligdags Svar. Hun var ude

ne. Ovre fra Annekset be

dt i en lang Snak

aar i

hun, f?r Mari

#l?b# henover d

Claim Your Bonus at the APP

Open